Reisedagbok

FLOTTE DAGA!

Jaja, det må no berre seies, at den der "manjana"- holdninga oppi Spania, den e berre småtteri i forhold tel den linja vi no ha lagt oss på! Vi berre moillkos oss her på Bequia, og syns det e heilt hærlig å bestæm sjøl ka og når man ska gjør teng, hvis man i det heile tatt ska gjør nåkka om dagan.

Her e en kjæmpe behagelig temperatur, med ein herlig vind kvær einaste dag. Det e like spennanes kvær gang det heng klea tel tørk, om dem fremdeles e der næste gang vi sjækk. Han skippertn mana fræm et bilde i den førbindelsn, der min bh "sleit seg", og seila avgårde som en spinnakker, førr så å land på næsn tel ein av skipperan på de her store flotte seilskipa som ligg her. Syns eg såg førr meg det der senariet!

Det ha vørte mindre snorkling de seinar dagan, og eg bi no litt ærta førr det. Men du skjønn, her om dagen da eg sto på fordekket og hængt opp nåkka klea, så vart eg oppmerksom på nåkka som rørt seg i vannet.Det va ei stor helsikes rokka av nåkka slag. Den va i alle fall ein og ein halv meter mellom "vingan"! Når det e sånner skapninga her vi ligg førr anker på 4 m djupna, så e det nok meir skapninga som eg ikkje har løst tel å træff på!

Apropos ankring. Vi merka at vi drægga, så vi oppsøkt ein båtbutikk innpå land, førr å kjøp et tel anker (vi hadd to fra før). Han sjæfen på butikken anbefalt et "ruckhla"-anker, som sku sett godt på sånner bunnførhold som det e her. Men, han skippertn va skeptisk. Dessutn syns han ikkje at det va nåkka fint anker å ha henganes på baugen. I tellegg vart det vesst ei utfordring å finn ein "parkeringsplass" førr det der ankeret, når det ikkje va i bruk. Så han bestemt seg førr å kjøp et ainna anker, super hooker. Det nye ankeret vart montert, og vi ankra på nytt. Skippern va førnøgd! Men,- det vara berre tel næste dag. Vi satt ikkje så godt fast allikevel, og han begynt å snakk om at vi nok sku ha kjøpt det der ainner ankeret allikavæl. Eg syns no at det begynt å bi nåkka mykje pænga, det her. Men da fikk eg referert tel boka om de der guttan som seila på Sorgenfri. Dem starta med 3 gitara og ett anker ombord, men enda opp med fem anker før dem va førnøgd. Anker som va gagn i mått vi ha, så den saken va ferdigdiskutert! slo skippertn fast. Det vart sånn som skippertn villa, og no ligg vi i ro her, med to anker ætter kværainner med tau imellom (Like langt tau som djupna her) og sekkert 40 meter kjætting ute! Det ska ikkje vær langt uinna at de her store cruise-skipan som ligg utpå her, kuinn ha lie på samme førtøyninga.

Vi træff mange trivelige folk her, og her om dagen vart vi invitert på fæst ombord i ein gammel båt, som minna litt om Gamle Helgeland. Den heita Tjeldøy, og har ein tjeld som skorsteinsmerke. Den her båtn ha førr længe sian frakta folk oppi nordnorve, har vi vørtn førtælt. "Bring your own boose, and come over as we turn on the light around eight", va beskjedn. Det vart ein trivelig kveld i lag med ainner langturseilera, som meir eller mindre ha bosætt seg her nede. Trivelig va det og å møt eieren av skuta, Robin, som har overtatt "buissnissen" ætter han Peter Fixman. Han Peter og ho Mariann, som seila båtn "Fredag", bosatt seg her på Bequia. Han Peter starta opp med et verksted kor han i utgangspunktet reparert dieselmotora. Det va det her verkstedet han Robin hadd overtatt. Ho Mariann huskes her som ei utrulig vennlig og omsorgsfull dama. Ho døde dessverre av kreft i 2009.

Han Peter og kjærestn, ho Britt, traff vi på julaftn, da vi skulle ha julemiddag i lag med de ainner Norske seileran. Han hadde skrevet ei ny bok (han har skrevet flere), som heit "Kunsten å forlise". Han hadd med seg nån av de der bøkern, sånn at vi fikk kjøp hvis vi vil. Det va ei arti og godt skreven bok, som kan anbefales. Vi har også vært på besøk hos dem oppi Mount Pleasant. Der hadd han Peter bygd et "orkansekkert" hus. Kjæmpetrivelig plass, med fin uteplass, basseng og til og med en "kunstig foss", som vart starta når det va spesielle anledninge. Vi følt oss litt "beæra", når fossen vart starta før vi dro derfra. Takk til Peter og Britt førr ei trivelig stund!

Vi kos oss mykje i cockpitn i båtn. Det e leksom nåkka å sjå på, nåkka som skjer heile tia. Her e det båta som kjæm og fær. Lokale kara fær ut i møte med nye seilbåta som kjæm, førr å telby dem ei bøya å ligg på. På den måtn har dem muligheita tel å tjæn seg nån easy dollars, ved å lei ut bøyen sine. Det e mange her som ha føinne seg ein litn gesjeft. Om morran hør vi ein kar, som kjør rundt i båtn sin og rop: "Hello, I am the breadman. Do you want some fresh bread for your breakfast?" Ainner fær rundt å sælg sprit, øl, juice og sigaretta. Ein ainna igjæn sælg diesel og vainn, og tar og imot klea tel vask. Dem ha vøre flenk å finn på teng dem kan tjæn litt pænga på, syns eg!

No ha vi vøre her i vel to uke, og vi e vørtn "på hæls" med mange av lokalbefolkninga. Dem e utrulig hyggelig og hjølpsom, folkan her. Dem spør korsn vi har det, om vi trives, kor længe vi ska vær her og gjer goe råd i fht handling, fine plassa å besøk og ainner praktiske teng. Ikkje nåkka rart at vi trives her. Bara og resturanga e det overailt. Så langt, så ser det ut som at den her utgiftspostn bi den næst største, hakk i hæl på den postn som har med båtutstyr å gjør! Haha. Men, vi ha føinne ut at det her e "vårres" kosetur, så her bi det ikkje å "snu på krona".

No ska vi berre nyt!Kul