Om oss

Stein og Gunn

Din overskrift

Ja, eg tenkt no at eg sku sei litt om oss to.

Han Stein(også ofte kalt Snuppertn)har i de seinere åran seila tel sjøs som skipselektriker. Men, no e han så heldig at han har hatt mulighten tel å pensjoner seg.  Så no berre moillkos han seg med seiling og mange fine daga på Nesna og på Stigen.
Han har bestandig lika seg i det "maritime" miljøet, og starta sin båtinterresse da han som liten gutt fikk lov tel å ro båtn tel besteføreldran på Kongsvatnet i Kabelvåg. Etter det har han, som så mange ainner, blitt "besatt av trefotsjuka". Han starta med motorbåta, før han tok tel vett og kjøpt sin første seilbåt, "Janina", som va ein motorseiler. Etterkvert vart det tel at han kjøpt "Paquita",en Hero 101, som e den båtn vi altså ska på tur med. Ut fra hans eget utsagn, har læringskurven i forhold tel seiling vært kjæmpebratt. Han Stein har en genuin interresse førr seiling, og vi bruk båtn heile året. Ikke nå vinteropplag førr den der guttn, - neida! 
Han Stein har vøre på mange regattaer og lengre tura med seilbåt.

Eg, som heit Gunn (også kalt Snupperta), jobb som lærer i småskola. Eg har tatt et år permisjon, førr at vi ska fær på den her turen.
Eg hadd aldri vøre i seilbåt før eg traff han Stein. Men, med ein så go "mentor", har også min interresse og ikke minst førståelse førr seiling endra karakter. Det må seies at eg ikkje har et så glødanes engasjement som min bedre halvdel, men så ska det også nåkka tel førr å kom i den kategorien.
Det vart etterkvært seilkurs hos Norsk Seil og Navigasjonsskole i Moss, og egen liten seilbåt. Det va ein Leasure 23, som vart solgt førr et par år sian.
Eg har også hatt anledning tel å vær med på lengre etappa av nån av de seilturan, som han Stein har vøre på. Flere gang ha det vøre sånn at han Stein har starta på tur, og eg har kommet etter når eg hadd ferie, og berre møstra på der båt og skipper befant seg på det tidspunktet.

Han Stein og eg traff kværainner i mars - 98, og sian det ha vi no leksom holdt kværainner med selskap. På sommern i fjor (2011), va han Stein uheldig å "datt" på kne på kjøkkengolvet på Stigen. Det resultert i frieri, og i September samme året gifta vi oss, tel stor overraskelse førr slækt og venna! Vi trives utruli godt i kværainner sitt selskap, og har hatt utrulig mange fine opplevelsa i lag. Fine seiltura, med ankring i ei lita bukt, majestetiske solnedganga, fine fesketura, og ikke minst ufattelig mykje latter. Hvis det er sant som dem sei, at en god latter førleng livet, så ska eg berre førtell deg at vi bi å lev leeenge.
No håp vi på mange nye, fantastiske opplevelsa, i forhold tel at vi har tatt den avgjørelsen at det her bi vårres tur.
Vi berre gler oss, og håp på "vind den rette veien"!